Sist søndag hadde jeg en skikkelig guffen opplevelse her, og det har tatt meg en hel uke bare å legge inn et eneste bilde på pc'n av det vi så. Snakk om å være pinglete...
Fortrenging og fornektelse er bare fornavnet...
Det startet med at Zafir, katten vår oppdaget noe i nærheten av trappa ned fra drivhuset.  I gresset der var det noe som beveget seg og vi hørte også noe som pep! Jeg orket nesten ikke å kikke, for er det noe jeg er livredd for så er det orm... Før vi flyttet hit spurte jeg innstendig om de noen gang hadde sett orm/huggorm her, men nei det hadde de aldri. I  august for 5 år siden hadde vi "besøk" av en stor buorm, og jeg hadde knapt kommet over det, og så skjer det igjen...
 For det som ligger i gresset der er nemlig en halvstor buorm med buken opp som har fanget en stakkars mus som åpenbart "hylte" livredd som den naturlig nok var... Buorm lever nemlig av mus, frosk og snegler. Jeg fikk tak i naboen og spurte om han hadde lyst til å få frem denne ormen, og han kom med en gang, Han hentet to pinner og løftet den ut fra gresset. Jeg var mildt sagt livredd, og orket knapt nok å se på denne ormen. Han slapp den ned på bakken, og den pilte som et lyn avgårde, og jeg tror også at musen kom seg unna fra å bli spist. Det var i grunnen det eneste som var hyggelig med den opplevelsen...
Dette er det eneste bildet vi fikk tatt av den, og den ligger her kveilet med buken opp.
Jeg har så stor angst for orm og slanger, at jeg orker ikke se de hverken på tv program eller andre steder. Jeg blir rett og slett dårlig.
Her står det litt om det, og trøsten er at jeg er ikke alene om å føle det sånn...
Hadde det vært en huggorm hadde huset blitt solgt og jeg hadde flyttet til en blokk i byen ;) På andre siden av hovedveien bor det ei dame som jeg kjenner, og der har de sett huggorm tett inne ved huset flere ganger. På den siden er det den store åsen som jeg har vist bilder av noen ganger, og der er det fjell og stein hvor huggorm liker seg. Det finnes det ikke på denne siden av veien, så takk og lov for det ;) Her er det bare leire og flate jorder.
Jeg kan like både padder som hopper på meg, frosk i dammen og resten av dyrene som bor i hagen her, men ikke orm. Der går grensa! Jeg vet selvsagt at buorm ikke er giftig, og selv et bitt av en huggorm er normalt ikke farlig for et voksent menneske. Men dette med angst for orm/slanger ligger så dypt i meg at jeg skvetter bare jeg ser den grå hageslangen jeg har...
Det er noe som sier meg at den ekstra dammen vi har laget nede ved bekken og hvor vi flytter rumpetrollene om våren, sikkert er matfatet til buormen som åpenbart ferdes rundt her...
Jeg har ikke bedt om at froskene skal legge egg i min dam, så jeg kunne selvsagt bare tømt hele dammen med egg og det hele ut på gresset om våren , og så hadde det ikke vært så mye mat her for denne ormen... Men jeg klarer ikke det heller...Jeg føler ansvar for et noen av de 5000 eggene eller hvor mange egg det er de legger blir til frosker, i alle fall noen få av de. Jeg har lest et eller annet sted at av 5000 froskeegg, så vokser kun 5 av de opp til å reprodusere seg. Jeg har sett flere små froskebabyer nå på sensommeren, så da har det i alle fall vokst opp noen fra eggene vi flyttet i vår.
Det er et dilemma, for jeg vil jo helst ikke ha denne ormen her, men samtidig får jeg meg ikke til å la være å flytte disse eggene om våren. De fanger jo mus også som jeg nettopp opplevde, og de inviterer jeg heller ikke her. De bare kommer uansett enten jeg vill eller ikke ;) De er rett og sleyy ubudne gjester her, men jeg tror ikke de bryr seg om hva jeg mener...
Ikke lett å leve så tett på naturen bestandig. Vi bor tross alt halvveis i en skog, selv om hovedveien kanskje ikke er mer enn 70 meter unna. Jeg får  noen ganger på følelsen at det er i villmarken jeg bor... ;) Det er ugle, ravn, musvåk, rev, grevling, rådyr, ekorn, andre fugler,  padder, frosk og orm her. Det er rene dyrehagen når en tenker over det, og stort sett går det veldig fint. Det er bare når jeg opplevde de dyrene jeg ikke liker kommer for tett på, at jeg ønsker at jeg bodde i byen igjen...
Her om dagen når jeg klippet gresset hadde jeg på meg knehøye gummistøvler, og kjørte gressklipperen over gresset i den skråningen hvor ormen lå. Det slår meg også at jeg har laget perfekte gjemmesteder for ormen med alle de store hostaene som jeg har plantet overalt ned mot bekken. Kanskje jeg må sprøyte Roundup på alt nedover der?  ;)
Huff altså...;) Den er altså
ikke giftig og helt ufarlig, men det hjelper ikke meg... ;)
De som bor i andre land som kanskje leser dette og har ekte giftige slanger må jo bare le av meg som er så pysete... ;) Jaja, det er bare sånn jeg er og jeg innrømmer det glatt.  Pyse er jeg, men sånn er jeg nå bare...
Her er noen bilder som jeg har vist før av buormen som sønnen min tok for 5 år siden.
                Â
![]()
               Â
![]()
Her og
her kan dere se film av den som ble tatt i august for 5 år siden. Det er neppe tilfeldig at de sees på denne tiden, for de skal jeg spise seg feite for å ha noe å tære på gjennom vinteren. Den som var her på søndag var ca halvparten av størrelsen på denne. Men den kan også bli så stor, og det orker jeg ikke en gang å tenke på....
Her kan dere lese om buorm. Det står at de svarte er sjeldne og begge de to som har vært her har vært gråsvarte/svarte. Sjelden eller ikke, de må gjerne bo et annet sted...
                                Ha en fin ormefri dag!
