Sisyfos x 2...

Jeg drar stadig frem fortellingen om Sisyfos, for i mine selvpålagte arbeidsoppgaver føler jeg meg noen ganger som han. Ja, jeg må innrømme at den jobben jeg har begynt på nå er krevende. For 6 år siden begynte jeg på et hostabed ned mot bekken. Den bakken ned der er veldig bratt for å si det mildt. Jeg syntes jo at det var en god idé den gangen jeg lagde bedet, men siden har det bare blitt mer og mer igjengrodd av kratt og trær. Skogen tar over med en gang en ikke passer på å holde det åpent.

Her skrev jeg om det i 2011. ( Igjen et eksempel på hvor kjekt det er å ha bloggen som et arkiv )

Som det synes på bildet fra 2011 så er det veldig bratt der, og det er mildt sagt et slit å både grave opp hosta og få de med seg opp. Som ikke det var nok,  så skal jeg hente opp alle de steinene som jeg kantet det bedet med.  Frem og tilbake er dobbelt så langt.
Det er heller ikke få steiner som har rast ned i bunnen av bakken, og de må jeg hente helt til slutt...

Det finnes omtrent ikke en eneste stein her, så alle de steinene jeg har brukt her er kjøpt.  Det var en gang et "lite"lass på 13 tonn, og nå er omtrent alle brukt opp. Jeg har brukt mesteparten rundt dammen, men også andre steder. Jeg har stadig bruk for stein til kanting av grusgangene, så der for må jeg nå bære de opp igjen. Jeg har nemlig ikke tenkt å kjøpe et nytt lass med stein på 13 tonn hvis jeg kan slippe ;)