Jeg har etterhvert lært meg å sette pris på rosene, og det hadde jeg aldri trodd. I min barndom var de noen store beist fulle av torner, og jeg likte ikke roser i det hele tatt. Jeg har også slitt med å få de til her, men det har heldigvis endret seg, og nå er hagen her full av roser. Hvem skulle trodd det? ;-)
Jeg har til og med lært meg å like rougusa roser, for de hadde jeg et anstrengt forhold til. Nyper fulle av kløpulver var ungdomskolens mareritt, for rogusahekker var vanlig beplanting på 70 tallet her. Nå er de helt borte fra beplantninger og Rosa rogusa har havnet på svartelisten over planter. Sånn kan det gå... ;-)
En av de første gammeldagse rosene jeg kjøpte var Therese og Louise Bugnet. Når jeg ser på bladverket, så ser jeg slektskapet med rogusarosene helt klart. Men nå har jeg de i hagen, og synes de er så vakre.
Jeg har til og med lært meg å like rougusa roser, for de hadde jeg et anstrengt forhold til. Nyper fulle av kløpulver var ungdomskolens mareritt, for rogusahekker var vanlig beplanting på 70 tallet her. Nå er de helt borte fra beplantninger og Rosa rogusa har havnet på svartelisten over planter. Sånn kan det gå... ;-)
En av de første gammeldagse rosene jeg kjøpte var Therese og Louise Bugnet. Når jeg ser på bladverket, så ser jeg slektskapet med rogusarosene helt klart. Men nå har jeg de i hagen, og synes de er så vakre.
'Louise Bugnet'
Rose de Recht
'Penny Lane'
Disse to blander jeg hele tiden navnene på men det er i alle fall 'Claire Renaissance' og 'Julia Renaissance'
De er så like at jeg klarer ikke å se forskjell på de :-)
Dobbel prestekrage
En Clematis alpina som har tatt feil av blomstringstiden
Gul revebjelle, digitalis. På bildene ser den nesten hvit ut, men er svak gul som det sees inne i blomsten på bildet.
Dette er den hortensiaen jeg kjøpte i vår. Denne har stått i krukke og har blomstret uavbrutt siden jeg kjøpte den. Til tross for stekende sol har den klart seg bra, men jeg har også vannet den hver enste dag. Sikkert ikke smart å sette den rett i sola, men passer så godt der den står.
Zfinx får avslutte dagens bilder. Han er en halvblanding av Maine Coon og huskatt og er redd sin egen skygge. Jeg har to katter av samme blanding, og de er som dag og natt. Den ene er ikke redd noe, mens Zfinx er redd for alt. Trives godt i vinduet hvor han har kontroll på den skumle verden utenfor. :-)