Trepeoner i bakken, og krangel med tollen...

De ble lagt ute i regnet i mens, for jeg tenke at litt fuktighet har se sikkert ikke vondt av.

Det var så mørkt når jeg tok dette bildet at jeg måtte redigere bildet og legge til litt lys...

Her er de klare til planting.

Sånn var de pakket med fuktig mose. 

Da var det umulig å ta flere bilder, for da var det bare å få spadd de ned og løpe inn. Jeg trang ikke å vanne de etter planting, for det sørget regnet som kom for ;-)

Jeg har blitt oppfordret til å skrive litt om planting av trepeoner, og det skal jeg prøve på nå.

For flere år siden når jeg kjøpte min første trepeon, og da trodde jeg i min uvitenhet at de skulle plantes som andre staudepeoner, (P. lactiflora), altså rett i jordskorpa. De skal jo plantes så grunt, for ellers så vil de ikke blomstre. Min første trepeon døde den første vinteren, for jeg hadde ikke gravd den dypt nok ned.

Så klok av skade så visste jeg at de skulle dypt ned når jeg plantet disse i går ;-)

Jeg planter de omtrent en spadelengde ned, altså ca 20 cm ned eller mer. Her i Norge kan de ikke plantes for dypt tror jeg...

Jeg er så heldig at stedet jeg har valgt å plassere de har lett fin jord med sand i bunnen. Det er veldig bra for dreneringen, for skal disse ha en sjanse til å klare seg kan de ikke stå i et hull med vann for å si det sånn!

Jeg har i tillegg når jeg laget dette bedet på forhånd blandet inn fin grus/subbus som gjør at jorden blir enda lettere/bedre drenert. Plassering av peoner er viktig, for de er solelskere. Plassen jeg har valgt/som var ledig er øst/sydvendt med sol nesten hele dagen. Sol må til hvis de skal blomstre, så de passer ikke i et skyggebed. Jo mer sol, jo bedre sjanse er det til å få de til å blomstre.

Den ene av de jeg har kjøpt vil forhåpentligvis se sånn ut!

Så over til en annen import jeg har gående, nemlig blomsterløk fra Eurobulb. Jeg og en venninne har importert løk flere ganger fra de uten noe tull. Sunnhetsertfikat følger alltid sendingen, og det har alltid gått grei helt frem til nå. På lørdag mottok jeg et brev fra Posten Utland om at de måtte ha tillatelse fra Mattilsynet. Jeg ringte de på mandag, for å få de til å forstå at de ikke trang noe mer. Men neida, de fant ingen som kunne svare meg. Jeg purret opp igjen, men fortsatt kunne ingen hjelpe meg. Til slutt i går etter veldig mange telefonsamtaler, fikk jeg beskjeden igjen, jeg måtte ha tillatelse fra Mattilsynet. Javel, jeg måtte bare gi meg, og ringte de. Damen hos Mattilsynet sa at det var bare tull når sunnhetsertfikatet fulgte sendingen, men hun skulle skrive en frigivelse av sendingen og at alt var helt i orden. Hva hva det jeg sa....

Det viste seg at det var ikke Posten Utland som hadde skylden, men tollen inn til Norge. Det var en toller som ikke ville gi seg, men det gikk heldigvis i orden helt på tampen før de stengte i går. Hvis er jeg heldig så kan det hende at løkene er her på torsdag/fredag. Jeg har sagt mange ganger på spøk at jeg ønsker meg et privat EU medlemskap, for dette her er så slitsomt når en skal importere ting fra EU/resten av verden, og ikke minst dyrt. Sunnhetsertfikat koster en formue, og når de på toppen av det hele ikke synes at det er godt nok blir jeg både sur og sinna. Det er ikke ofte jeg blir det, men det var jeg i går. Plasteret på såret ble at jeg hadde jo rett hele tiden, men det hjelper lite når tollmyndighetene setter seg på bakbena...

Knurr....

Nå er jeg ferdig med importer på en stund tror jeg... ;-)

I løpet av tre dager har vi fått 80 mm med regn, så nå håper jeg på fint vær og litt tørke fremover. Det var så kaldt i går at jeg fyrte i ovnen. Denne høsten har kommet litt for brått på meg..

Gresset er kjempehøyt, men det kan ikke klippes når det er så vått som nå. Jeg må vel frem med ljåen innen jeg får klippet det er jeg redd... ;-)