Jeg håper at dere klarer å se igjennom et siste tilbakeblikk som er i fra 2010 - 2019. Mange av bildene har dere sett før, men ikke alle. Samtidig blir det mye frem og tilbake i tid. Jeg skal prøve å lose dere gjennom nok et veldig langt innlegg.
Men først går jeg tilbake til fjorårets prosjekt.
I fjor begynte det egentlig med en liten opprydning i hagen som til slutt ble mye større enn jeg hadde sett for meg at det skulle bli. Dette innlegget blir langt, veldig langt. Jeg har funnet flere bilder, og må ta med de i denne maraton av en dokumentasjon også. For meg er det så morsomt å se tilbake, for det geniale med blogging er jo at det en har skrevet ned det blir der i bloggen. Da kan en siden gå tilbake å se hvor mye en faktisk har glemt... ;)
Nå vel, jeg få starte med begynnelsen. Planen min var å rydde opp etter gravingen som var her for over 2 år siden, altså i 2017. Her , her, her og her beskrev jeg det da det skjedde. Så kom vinteren, og da skjedde det ikke noe mer. Så kom tørkesommeren 2018 hvor jeg hadde importert 45 rhododendron, og jeg hadde mer en nok å gjøre den sommeren for å si det forsiktig. Her ligger oversikten over prosjektene den sommeren. Det går fra 1- 4.
I sommer skulle jeg egentlig bare fortsette der jeg sluttet i 2018, men jeg så at jeg først måtte få bort restene av leiren som lå igjen i hagen først. Altså bare en liten opprydning tenkte jeg da...
Men først et bilde fra september 2010.
![]()
![]()
![]()
Det var altså hit til steinsirkelen alle plantene ble flyttet den høsten 2017 da vi gravde her. Den lå der meget beleilig og det var også om å gjøre å få flyttet de hurtig, for gravmaskinmannen jobbet veldig raskt. I tillegg regnet det fryktelig, og plantene var fulle av leire for det var det jo i hele bakken her. Flytende, rennende leire, og dette fikk festet seg godt + masse ugress som etterhvert spirte i den næringsrike leiren. I nesten to år fikk det ligge i fred.
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
![]()
Men først går jeg tilbake til fjorårets prosjekt.
I fjor begynte det egentlig med en liten opprydning i hagen som til slutt ble mye større enn jeg hadde sett for meg at det skulle bli. Dette innlegget blir langt, veldig langt. Jeg har funnet flere bilder, og må ta med de i denne maraton av en dokumentasjon også. For meg er det så morsomt å se tilbake, for det geniale med blogging er jo at det en har skrevet ned det blir der i bloggen. Da kan en siden gå tilbake å se hvor mye en faktisk har glemt... ;)
Nå vel, jeg få starte med begynnelsen. Planen min var å rydde opp etter gravingen som var her for over 2 år siden, altså i 2017. Her , her, her og her beskrev jeg det da det skjedde. Så kom vinteren, og da skjedde det ikke noe mer. Så kom tørkesommeren 2018 hvor jeg hadde importert 45 rhododendron, og jeg hadde mer en nok å gjøre den sommeren for å si det forsiktig. Her ligger oversikten over prosjektene den sommeren. Det går fra 1- 4.
I sommer skulle jeg egentlig bare fortsette der jeg sluttet i 2018, men jeg så at jeg først måtte få bort restene av leiren som lå igjen i hagen først. Altså bare en liten opprydning tenkte jeg da...
Men først et bilde fra september 2010.
Min mann la denne steinsirkelen, og den ligger rett bak hagedammen. Se hvor lite planter det var her da...
Sett fra dammen og mot nedre del av hagen. Den lille lønnen/Acer som er nederst til høyre i bildet er i dag veldig stor.
Dette er sommeren 2011. Sånn så det ut da :)
Restene av dette bedet traff jeg på i sommer mens jeg ryddet. Jeg plantet opprinnelig 8 roser, men kun en av de lever i dag. Jeg var altfor optimistisk med hensyn til leiren i bakken her. 7 av rosene tålte ikke den jorden. Den ene som lever fortsatt er Astrid Lindgren. Den tåler åpenbart det meste!
Det var altså sånn det så ut når jeg startet 12. juni i fjor sommer :)
Den var litt av et prosjekt å begynne på, og her er første blogginnlegg om det. Det var jo så jeg trodde at jeg aldri skulle finne steinsirkelen igjen, men det gjorde jeg omsider etter mye jobb.
Jeg vil ikke si at det gikk hurtig, men det gikk da fremover.
Jeg fikk også ryddet opp i "veien" inn dit, og fikk utvidet bedet med clematisen som ved et under hadde overlevd å bli dyttet bortover av gravmaskinen. Den har også vært omringet av leire på alle kanter, så den må tåle mye.
I forrige innlegg tok jeg med veldig få blomsterbilder, men jeg må bare ta med to bilder av denne vakre clematisen over her.
Clematis 'Guernsey Cream'
Her er innlegg nr. to og tre . Så skulle jeg endelig avslutte det jeg holdt på med i fjor, men den ene tingen etter den andre ledet bare til enda mere arbeide... ;)
Det var altså hit jeg kom i september 2018.
Her la jeg duk og litt grus høsten 2018, og da var det bare å få starte opp med resten av arbeidet. Det ble litt frem og tilbake, for plutselig begynte jeg på arbeidet med å grave frem steinveien som yngste sønn lagde til oss i 2013.
Her kommer et tilbakeblikk fra mai 2013 og lagingen av hagegangen.
Dette var et veldig stort prosjekt, og han gjorde nesten alt helt alene.
Det ble gjort veldig nøye. Her er et innlegg om prosessen.
Sånn så det ut da det var ferdig og jeg var veldig fornøyd.
Samme sted høsten 2017. Dette var rett og slett noe av det verste jeg har opplevd i hagen her. Sett med etterpåklokskapens øyne så har det jo bare blitt bedre i hagen etterpå. Men jeg klarte ikke å se det for meg da...
Dette området ble dessverre totalt ødelagt da vi gravde opp midt i hagegangen. Det rakk jeg ikke å få ferdig i høst, men det skal gjøres til våren. Jeg har alle steinene, så det er bare å få lagt de på plass.
Dette er et oversiktsbilde av hagegangen slik det så ut i hagen i 2013 sett oppe fra en stige :)
Det var her hagegangen endte inn til steinsirkelen.
Så til 2017 igjen og da det altså ble gravd her og etterpå ble det fylt på masse jord. Gravmaskinen planerte ut flere lastebillass med jord, og ikke så rart at hagegangen ble borte...
Til venstre i bildet her lå hagegangen godt begravd.
Og vips så er jeg tilbake til 2019 igjen :)
Her er fortsettelsen med innlegg nr. 4
Jeg visste neppe hva jeg begynte på...
Bare det å grave meg ned til hagegangen var mye jobb, for det lå mange kubikk med jord der...
Hvor mange trillebårer jeg kjørte bort og tippet ut på "dynga" vet jeg ikke, men det var mange.
Møysommelig fortsatte jeg når været var ok.
Jeg driver jo aldri bare med en ting om gangen, og her ble prosjektet fra 2018 fullført med å legge mer duk og grus. Dette er altså ved siden av steinsirkelen på høyre side og den mye omtalte 'Guernsey Cream' i midten.
Når jeg ser gjennom bildene så er det flere ting som jeg gjorde samtidig i sommer, men som det ikke kom med i bloggen. Antagelig var det tiden som ble for knapp. Så derfor blir de med nå.
Jeg har kommet ut av tellingen hvor mange rose/clematisbuer jeg har her, men det er mange. De er kjøpt som rosebuer, for det er jo det de kalles men her blir de brukt som clematisbuer. De behøver noe å klatre i, og da er disse buene eneste løsning. Denne ble bestilt fra England, for det var det eneste stedet hvor de hadde maken til de jeg kjøpte her for mange år siden. Min mann monterte den, men resten av jobben var min. Det var bare å grave den ned og starte plantingen.
Her er litt av plantene som ventet på å komme i jorden :)
Men først måtte det måles, og flyttes på noen ganger før jeg ble fornøyd! ;)
Her er clematisene endelig blitt plantet i bakken.
Her er del 5 med fortsettelsen
Det dukket opp uventede problemer i form av selvsådde trær som måtte bort og en uventet høydeforskjell.
Jeg så jo at det ble sånn lenge før jeg var ferdig og grublet lenge på hvordan jeg skulle få dette til.
Den problematiske høydeforskjellen dukket opp til venstre i bildet. Den kom av all jorden som ble lagt ut her, og den opprinnelige høyden på hagegangen. Alternativet var å legge den på nytt, men det slo jeg hurtig fra meg.
Et sted må grensen gå selv for meg... ;)
Det var ingen annen måte enn å bygge det opp med en permanent kant med belegningstein som stopper grusen der oppe til venstre. Bortsett fra trillebåren er det disse tre redskapene som er i bruk hele tiden mens jeg arbeidet der. Krafse kalles den til venstre for de som ikke kjenner den fra før :)
Her er innlegg nr. 6
Det var litt av et puselespill, for det manglet mange steiner som hadde blitt dratt bort av gravmaskinen. Heldigvis har vi et stort lager av rester av belegningstein, så jeg fikk det til.
Ved siden av dette området hadde jeg dekket med en veldig stor pressenning året i forveien. Det var for å forhindre at ugress skulle spire der. Det sparte meg for mye arbeide, for ugress spirer så fort det har sjansen.
Ikke mye ugress der nei etter å hatt presenningen over der i et helt år.
Da var det bare å få dekket til med ny duk.
Da måtte jeg fortsette med å legge på grus, klippe hull, plante og legge på mere grus.
Dette var på høyre siden av steinveien, og samtidig holdt jeg på med venstre side av steinveien og området rundt den nye rosebuen...
Når jeg ser tilbake nå ser jeg at det er sikkert dumt å jobbe på så mange steder av gangen samtidig, men sånn ble det nå bare. En får jo en følelse av aldri å komme i mål, men samtidig er det mye som da blir ferdig samtidig.
Etter dette begynte jeg å flytte planter til dette området.
Solhattene blomstret mens jeg flyttet de.
Dette var 11. August. Jeg har ikke skrevet noen flere oppdateringer om arbeidet før 14. September, så jeg tar med noe bilder fra blogginnleggene i mellomtiden.
Jeg hadde vært og kjøpt fire sommerfuglbusker/Budleia, og plutselig var hagen invadert av sommerfugler mens jeg arbeidet der. De flyttet seg omtrent ikke, og det var så morsomt å ha de rundt meg.
Solhattene jeg flyttet ble også flittig besøkt.
Da ble det endelig til for en oppdatering. Dette er fra 14. September.
Jeg jobbet som vanlig på flere steder samtidig, og det er av flere grunner. Mye av dette er temmelig kjedelig, og da er det greit å kunne variere arbeidet :)
Jeg sådde gressfrø, og det var en del av dette området som lå under den store presenningen tidligere. Jorden var temmelig "død", så det tok litt tid før frøene spirte. Dette området ble knyttet sammen med resten av gressplenen nedover i hagen.
Jeg har benyttet metoden med å dekke med presenning flere ganger her i hagen. Nå i sommer prøvde jeg ut en annen variant av det.
Den øvre delen av steinveien som hadde ligget i fred og ro var overgrodd med gress. Nå tok jeg og dekket den også med presenning, og lot det bare ligge sånn i flere uker mens jeg holdt på med andre ting.
Jeg bare dekket det jeg måtte, for gresset på høyre siden skulle jeg ha.
Her er bildet tatt motsatt vei. Helt ned til der veien svinger til høyre var det dekket av gress og ugress.
Som det synes på bildet har jeg fått skrapt frem steinene som har ligger under presenningen. Det ble så fuktig under der, så når jeg brukte spaden og "krafsa" (som ligger til venstre i bildet som jeg viste tidligere om redskap jeg bruker i hagen)
Krafsen er uvurdeelig i hagearbeide. Den bruker jeg til å dra ut jord, dra ut grus og her til å skrape vekk gress.
Her har jeg nettopp tatt bort presenningen. Som det synes så er jorden fuktig, og da var det enkelt å skrape bort det gresset som skulle bort.
Uendelige kasser fylt med planter som ventet på å bli plantet. Alt som er plantet er stauder og trær, og som forhåpentligvis kommer igjen til våren.
Samtidig med alt dette holdt jeg også på med bedet på høyresiden. For å spare tid og arbeide plantet jeg rett i gresset som var der og la duk oppå med en gang. Så la jeg grus oppå der igjen, og fikk laget det helt tett så det var minimalt med åpninger så det kunne spire igjen. Jeg får jo se nå til våren hvordan det vil virke i praksis. Litt luking må jeg regne med, men duken sparer meg for veldig mye arbeide.
Her har jeg endelig fått begynt å plante. Her har jeg også med på bildet den mye omtalte "krafsen". Her brukte jeg den til å dra utover grus. Cedertreet har fått en lun plassering i håp om at den skal overleve. Det er mye grus oppå duken, men også under. Dette får å gi alt av planter god drenering. Med så mye leire som det er i bakken her er det eneste jeg kan få gjort for å hjelpe plantene. Det er omtrent bare hosta som trives i ren leire ;)
Her er endelig området rundt rosebuen ferdig beplantet. Da er alle veiene knyttet i sammen :)
Samtidig fortsatte jeg med duklegging på venstre side.
Her skrev jeg om plantelisten jeg hadde på hva jeg hadde av planter i området. I den tok jeg også med de plantene jeg flyttet.
Under her kommer bilder som ikke har blitt vist (tror jeg)
Heuchera får mye skarpere farger om høsten
Jeg fortsatte med duklegging videre oppover hagegangen.
Det var fint vær, og jeg fortsatte med jobbingen. Her møtte jeg på et nytt problem som måtte løses. Her hadde jeg klipt gress i mange år. Gress blir som kjent til jord, og jeg måtte ta frem spaden og fjerne jord på venstre siden. Det var blitt en forhøyning som bare måtte bort.
Mens jeg holdt på fikk jeg plutselig besøk av sørgekåpesommerfuglen /Nymphalis antiopa. Dette var 13. September.
Dette er nesten så langt som jeg kom i høst med dekking med plast. Jeg kom litt lengre opp enn dette, men det har jeg ikke tatt bilder av. Jeg kom opp til den Taxusen som jeg pakket inn i netting. Dette er da på toppen av hagegangen som går bak huset.
Dette er altså rett bak dammen.
Dette bildet ble tatt så sent som 24. Oktober.
Hit endte jeg til slutt. Når jeg fikk på grusen på dette siste stykket fikk jeg da avsluttet veien som jeg begynte på her i mai 2018! Ting tar tid med meg, men det gjelder å ikke skynde seg for mye. Det har vært mange, mange timer med bare tenking og planlegging i tillegg med arbeidet med utførelsen. Som det sees på bildet så er det hagegangen som er synlig her. Når jeg kom så langt var hele veien endelig oppe i dagen igjen.
Jeg har lett og lett etter bilder av hvordan det ser ut videre bortover der nå, og til slutt fant jeg bilder fra juni i fjor.
Jeg fikk laget dette bedet på nytt, lagt på grus, og her sees restene av hagegangen :)
Dette ferske bildet fra sist mandag viser hagegangen den andre retningen. Veien ender til slutt inne i gården foran huset.
Jeg må bare ta med et siste blogginnlegg som jeg hadde glemt bort. Det er nemlig der hagegangen begynner/slutter alt ettersom en ser det.
Jeg lagde en sitteplass der i i 2018. Det er lite skygge her, og i den varme sommeren var det helt nødvendig å lage en skyggeplass selv om den var kunstig laget av tre parasoller :)
Her var det først bare en parasoll, men det holdt jo ikke.
Til slutt måtte jeg ha tre stk. for å få nok skygge.
Tilslutt var sitteplassen ferdig med nok skygge til å sitte der i 30 grader som det var den sommeren.
Her sees siste del av hagegangen til venstre her.
Da er ringen sluttet :)
Dette var litt av en maraton av et innlegg dette også. Ja, jeg vet jeg kunne delt det opp, men dette har jeg skrevet parallelt med den første del av hagehistorikken. Jeg bruker både nettbrett/pad og mobil mens jeg skriver. Bildene jeg har lastet direkte fra bloggen er en ting, mens det er langt lettere å få lagret innleggene feil når jeg bruker mobilen/telefonen. Jeg hadde mange bilder på på den, og jeg har fått slettet flere innlegg tidligere når jeg har hoppet mellom nettbrett og mobilen. Så til slutt bestemte jeg meg for å lage bare to innlegg av alt dette. Dette bør leses i etapper likevel, men det har dere jo anledning til. Jeg lager dette mest for meg selv, for da har jeg fått samlet veldig mye av det jeg har gjort her på en gang. Jeg ser ved disse tilbakeblikkene er det veldig mye jeg har glemt bort som jeg faktisk har gjort her. Dokumentasjon via bloggen er for meg så morsomt å holde på med. Mobilen har jeg med meg, og ta er det bare å huske på å bruke den mens en jobber. Hvis ikke hjelper det ikke...
Dette er også nok et bevis på hvor god bloggen er sammenlignet med andre sosiale medier. På bloggen blir det liggende, og det er bare å søke seg bakover i tid. Men blogging er tidkrevende så klart, og det tar mye tid.
Puh, disse to maratoninnleggene har tatt over en uke å lage. Det tar utrolig mye tid å finne frem alt dette. Men nå er hagehistorikken her samlet i to deler, og det har jo vært veldig morsomt å lage disse to innleggene :)